Tyrkisk Angoraen er kanskje en av verdens eldste katteraser og kan spores lengre tilbake enn noen annen rase. Den har sitt opphav i Tyrkia og et oppkaldt etter landets hovedstad som før het Angora.
Etter en reise til Tyrkia på 1600- tallet, tok den Italienske oppdageren Pietro Della Valle med seg noen Tyrkisk Angora katter til Italia. Noen av disse le gitt til den franske kongefamilien som gaver. Det finnes malerier fra denne tiden som forestiller Tyrkisk Angoraer. For å skille den fra andre katter døpte Linnè om den til ”Cattus angorensis” på 1700- tallet. Til og med i Persia fantes langhårede katter som lignet på Tyrkisk Angoraen, og på 1800- tallet var det mange som reiste mellom Midtøsten og tok med seg langhårede katter hjem til Europa.
Når man på 1870- tallet begynte med katteutstillinger i England var kategorien for langhårede katter svært populær. Til tross for at Perseren og Angoraen allerede nå hadde utviklet store ulikheter, var det mange oppdrettere som ikke skilte rasene når hunnene løpte. Dermed ble de to rasene blandet og generelt bedømt som langhårskatter med lik standard.
Dette førte til at en amerikansk perser oppdretter, Dorothy Champion, kom med anbefalinger om at ”termen`Àngora` sjelden, om noen sinne burde brukes i avl da en Typisk Tyrkisk Angora knapt eksisterte.
På 1940- tallet opprettet den tyrkiske regjeringen ett avelsprogram for å redde rasen, som nå var utrydningstruet. Avlen startet på Ankara Zoo, med assistanse fra Zoo i Izmir og Istanbul. Ifølge sagn skulle Tyrkias stamfar Mustafa Kemal Atatürk gjenoppstå i skikkelse av en hvit, døv, odd-eyed Tyrkisk Angora hanne, så derfor avlet man bare på slike til å begynne med. I 1962 kom de første Tyrkisk Angoraene til Amerika, gjennom militære som var stasjonert i Ankara. I 1973 ble Tyrkisk Angora godkjent som rase a CFA, men da bare i hvitt. Etter som det ble født katter med andre farger også, ble standarden endret i 1978 til at alle farger skulle tillates på Tyrkisk Angoraer. FIFe godkjente Tyrkisk Angora som rase i 1988.
Gjennom flere importer fra Tyrkia har man fått en bred avelsbase, og i Europa begynner disse nydelige kattene og bli vanlige. Her i Norden finnes det fremdeles ikke så mange, men dette er en rase i stadig vekst.