Tyrkisk Angora

Tyrkisk Angora er en veldig sosial og intelligent katt, som elsker sine eiere med stor hengivenhet det er dermed ikke sagt at de ikke liker fremmede, nei Tyrkisk Angoraen liker folk flest. Disse kattene er veldig kjælne og om en ikke sitter slik at katten kan ligge på fanget, hopper den gjerne opp på skuldrene og prater til en med sin myke stemme. Dessuten trives de for det meste bra sammen med både barn og andre dyr. Ulikt fra den Tyrkiske Vanen er et Tyrkisk Angoraen gjerne bor sammen med andre katter.

 

Nysgjerrigheten er et sterkt trekk hos disse kattene og mest nysgjerrige er de på det deres eiere bedriver. Den søker gjerne gjennom garderober, kartotek eller en veske på leting etter……….. Ja, hvem vet hva? Tyrkisk Angoraen deltar gjerne i alt som foregår i husholdningen, støvtørking, koppvask eller gulvvask. Noen følger til og med inn i dusjen eller badstuen.

På lik linje med Tyrkisk Van er mange Tyrkisk Angoraer også interessert i vann. For mange kan en rinnende kran være nokk, mens andre like gjerne tar ett dykk i badekaret.

 

Et høyt klatrestativ kan være bra å ha, da Tyrkisk Angoraen gjerne beskuer verdenen fra høyden. Mange ganger undres man over hvordan katten har kommet seg opp på sine høye platåer, men disse kattene har sterke ben og kan hoppe høyt. De kan ha mye moro med å hoppe opp på en dør for så å få den til å svinge frem og tilbake. Høyt der oppe undres Tyrkisk Angoraen på hvorfor du ikke kommer og holder den med selskap!

 

De som har eller har hatt en Tyrkisk Angora kan bekrefte at disse kattene har en stor porsjon humor. Dessuten er de ofte veldig bestemte og kan ha veldig sterke meninger. Har Angoraen først bestemt seg for noe, har selv den beste overtaler problemer med å få den til å endre mening.

 

Med slik en kjærlighetsfull, leken og kjælen katt, som jevnlig finner på sprell er man aldri kjedet eller ensom!

 

(N) Sirena`s Kedi og Stina Eier: Silje Tøndelstrand Størdal

Historie

Tyrkisk Angoraen er kanskje en av verdens eldste katteraser og kan spores lengre tilbake enn noen annen rase. Den har sitt opphav i Tyrkia og et oppkaldt etter landets hovedstad som før het Angora.

 

Etter en reise til Tyrkia på 1600- tallet, tok den Italienske oppdageren Pietro Della Valle med seg noen Tyrkisk Angora katter til Italia. Noen av disse le gitt til den franske kongefamilien som gaver. Det finnes malerier fra denne tiden som forestiller Tyrkisk Angoraer. For å skille den fra andre katter døpte Linnè om den til ”Cattus angorensis” på 1700- tallet. Til og med i Persia fantes langhårede katter som lignet på Tyrkisk Angoraen, og på 1800- tallet var det mange som reiste mellom Midtøsten og tok med seg langhårede katter hjem til Europa.

 

Når man på 1870- tallet begynte med katteutstillinger i England var kategorien for langhårede katter svært populær. Til tross for at Perseren og Angoraen allerede nå hadde utviklet store ulikheter, var det mange oppdrettere som ikke skilte rasene når hunnene løpte. Dermed ble de to rasene blandet og generelt bedømt som langhårskatter med lik standard.


Dette førte til at en amerikansk perser oppdretter, Dorothy Champion, kom med anbefalinger om at ”termen`Àngora` sjelden, om noen sinne burde brukes i avl da en Typisk Tyrkisk Angora knapt eksisterte.

 

På 1940- tallet opprettet den tyrkiske regjeringen ett avelsprogram for å redde rasen, som nå var utrydningstruet. Avlen startet på Ankara Zoo, med assistanse fra Zoo i Izmir og Istanbul. Ifølge sagn skulle Tyrkias stamfar Mustafa Kemal Atatürk gjenoppstå i skikkelse av en hvit, døv, odd-eyed Tyrkisk Angora hanne, så derfor avlet man bare på slike til å begynne med. I 1962 kom de første Tyrkisk Angoraene til Amerika, gjennom militære som var stasjonert i Ankara. I 1973 ble Tyrkisk Angora godkjent som rase a CFA, men da bare i hvitt. Etter som det ble født katter med andre farger også, ble standarden endret i 1978 til at alle farger skulle tillates på Tyrkisk Angoraer. FIFe godkjente Tyrkisk Angora som rase i 1988.

 

Gjennom flere importer fra Tyrkia har man fått en bred avelsbase, og i Europa begynner disse nydelige kattene og bli vanlige. Her i Norden finnes det fremdeles ikke så mange, men dette er en rase i stadig vekst.

(N) Veslegard`s Chadika og Silje Eier: Mona og Svein Arve Størdal

Rasestandard

Hode- Tyrkisk Angoraen har ett lite til mellomstort hode, tilpasset resten av kroppen. Det har en bred panne og smales av mot haken. Nesen er mellomlang, med en svakt vikende profil. Neseroten sitter høyt, like over øynene. Det skal mikke være noen stopp i profilen. Nesespeilet liger i linje med haken, som er lett rundet. Kattens hake er mellomlang, smal og grasiøs.



Øyne- Tyrkisk Angoraens øyne er store, mandelformede med ett åpent uttrykk. De er lett skråstilte opp not ørene. Det er ikke knyttet noen øyenfarge til spesielle pelsfarger og alle farger er tillat.

Ører- Ørene er store, brede ved basen og sitter vertikalt, høyt på hodet. Tufser på ørene foretrekkes.
Kropp- Dette er en mellomstor katt. Kroppen er lang og grasiøs med fin benstamme. Hannene er oftest noe større enn hunnene. Skuldrene er like brede som hoftene, brystkassen lang og slank. I profil er bakdelen noe høyere enn framdelen.

Ben og poter- Katten er høyreist på slanke elegante ben. Den har små poter med tufser mellom tråputene.

Hale- Tyrkisk Angoraen skal ha en lang og buskete ”revehale”, som er bred ved roten og avsmalende mot en fin spiss.
S*Lindevoll`s Quemal Eier: Stina Tøndelstrand Størdal og (N) Sirena`s Kedi Eier: Silje Tøndelstrand Størdal